haraldmartinussen 2017-06-26 22:54:34

Litt historie

Historien til Glomfjord IL som det heter i dag er lang, og noe av denne er tatt med i et utdrag fra en semesteroppgave fra Ronald Ellingsen, tidligere Glomfjordbeboer.

 

Idretten hadde ikke sin opprinnelse innenfor arbeiderklassen.
Her var heller ikke industrisamfunnet Glomfjord noe unntak - med tanke på klassetilhørighet og identitet .

Den organiserte idretten ble innført av det som kan betegnes som borgerskapet i Glomfjord.


Sentrale personer innenfor Glomfjord Tum- og Idrettsforening (stiftet i 1918 - endret i 1921
navnet til Glomfjord Idrettsforening) tilhørte Glomfjord Kraftverks ledelse.

Lagets første formann var kontorsjef Odlaug.
Han innehadde ledelsen av laget i fem år
 
De påfølgende
 
formennene hadde sivile titler som kaptein, viseformann, lærer, ingeniør, maskinist og materialforvalter.

 

Det var liten aktivitet å spore i Glomfjord Idrettsforening (GIF) fram til 1928.

I januar 1928 samlet foreningen seg til fest for å markere ny start samtidig med 10-års jubileum.
Opplegg, meny og deltakerliste vitnet om at festen lå utenfor rekkevidde for
 
arbeidere flest, og bekreftet ungdommens syn på foreningen.


Klasseforskjellene i lokalsamfunnet, slik arbeiderungdommen mente å registrere den i
 
Glomfjord Idrettsforening, gjorde at noen fikk fedrene med på å hjelpe seg med et eget idrettslag.

 

"Glomguttens" forhandlingsjournal (protokoll) for perioden 25. mars 1928 til 21 oktober

1933 åpner med referat fra det konstituerende møte i Arbeiderens Idrettslag 25. mars 1928.

Møtet var sammenkalt av Glomfjord Arbeiderparti som også hadde tegnet en del medlemmer, i alt 41.

 

Ole Hillestad senior ble lagets første formann.
Denne innehadde han fram til
 
generalforsamlingen 14.oktober 1928, hvor han frasa seg formannsvervet .


På det konstituerende møtet 
i mars 1928 ble både svarskriv fra Arbeiderens Idrettsforbund og
forbundets mønsterlover referert til forsamlingen.
I tillegg ble det nye styret pålagt å utarbeide
 
utkast til nye lover, og å komme med forslag til navn på det nye idrettslaget .

 

l og med at AlF var en del av den organiserte arbeiderbevegelsen i Norge, var det ikke

unaturlig at det var Glomfjord Arbeiderparti som tok initiativet til å få etablert et "Arbeiderens Idrettslag" på stedet .

Det norske Arbeiderparti var i 1920-årene opptatt av å få etablert egne arbeideridrettslag, b1 . a . som en del av den politiske kampen som foregikk mot de borgerlige.

Det var altså den harde politiske situasjonen i landet - og i Glomfjord som førte til at det kom til å bli to konkurrerende idrettslag på et sted - som i dagens situasjon har mer enn nok med å opprettholde et idrettslag.

Men det var ingen spesiell enkeltsak som ble utslagsgivende, slik som streikebryteriet i begynnelsen av InO-årene.
Dette falt sammen med
 
den nye giv for Glomfjordsamfunnet .

Tidsmessig falt det også sammen med skjerpingen av den politiske fronten, som førte til arbeiderbevegelsens valgseier i 1927 og dannelsen av Homsrudregjeringen vinteren 1928.

Likevel gikk det syv måneder før laget meldte seg inn i AlF.

Det skjedde på generalforsamlingen 30.oktober 1929.

 

Glomfjord kom nå inn i en periode preget av stabilitet - arbeidsmarkedsmessig sett Ungdom

og menn i yrkesaktiv alder hadde nå muligheten - gjennom AlS Haugvik Smelteverk - å få et

arbeidstilbud i sitt bo-område. Økt stabilitet førte også til økt interesse for fritidsaktiviteter, og

politisk og sosialt engasjement .

I dette lå også økt interesse for idrett, både gjennom politisk agitasjon fra AIF, men også

gjennom avisenes fokus på rene idrettsaktiviteter og resultat .

 
HVILKE SAKER ENGASJERTE AIL GLOMGUTTEN SEG I?

 

En gjennomgang av lagets protokoller viser hvilke saker AlL Glomgutten engasjerte seg i.

Disse kan deles inn i fem hovedkategorier:

*Idrettslige aktiviteter .

*Utbyggingssaker .

*Politiske saker - med tilknytning til AlF og arbeiderbevegelsen for øvrig.

*Forholdet til Glomfjord Idrettsforening.

*Sosiale sammenkomster .

 

Idrettslige aktiviteter

 

Av aktiviteter kan nevnes:

*Friidrett

*Turn/gymnastikk, både for damer og herrer

*Ski-idrett (slalom, langrenn og hopp)

*Fotball

*Boksing

*Skøyteløp (når forholdene tillot det).

 

I flere av aktivitetene deltok laget i konkurranser med andre idrettslag som var tilsluttet AIF,

både i kretsen og i landsdelen. Noen deltok også i nordnorske nasjonale og internasjonalearbeideridretts - stevner.


I de første årene i lagets historie fantes det bare seks arbeideridrettslag i Nordland.

I perioden fram til oktober 1933 sorterte laget under Helgeland krets av AlF.

Konkurrentene befant seg i Mosjøen, Grane og Grong. Både de geografiske- og kommunikasjonsmessige forholdene, og ikke minst de økonomiske, gjorde at AlL Glomgutten på generalforsamlingen

21.oktober 1933 vedtok å melde seg inn i Salten Arbeideridrettskrets.

Det førte igjen til at de nye konkurrende lag kom fra Sulitjelma, Finneid, Valnesfjord, Rognan og Bodø. I en periode

var det også et arbeideridrettslag i nabokretsen Ørnes, nemlig AIL Freidig fra Spildra.


Kvinneperspektivet i idretten ble ivaretatt gjennom nedsettelse av et eget kvinneutvalg.

Et eget styre ble valgt på halvårsmøtet 30.05.38. I samme møte, under punktet "Kvinneidrett",

ble det redegjort for reglene i nettball (volleyball). Dette var for øvrig en konsekvens av politikken til AlF sentralt .
Instruktører reiste rundt i landet og foresto opplæring i dette spillet .

l artikkelen "Nettball i Arbeidernes Idrettsforbund - idrett for kvinner eller kvinneidrett?" avKolbjørn Rafoss (i Heimen bd. 36 1999), står det skrevet at Solveig Gjerstad dro på en tre ukers tur til Glomfjord, Sulitjelma, Bodø og Valnesfjord. Dette skjedde i 1938 .

 

Utbyggingssaker

 

*Skibakke

*Idrettsplass

 

På det konstituerende møtet i Glomgutten ble styret pålagt å finne en brukbar hoppbakke. To

uker senere, 9. april 1928, ble det første styremøtet i laget avholdt i "den utsette skibakke".

På møtet ble det valgt en komite som skulle forhandle med ledelsene for Glomfjord Kraftverk og AlS Haugvik Smelteverk om skibakke og idrettsplass.
De første forhandlingene ble ført
 
med ingeniør Lund på kraftverket 
Den 10. mai 1928 avga utvalget rapport for styret
 
I den het
 
det: 
Angående skibakke uttalte Lund at det stod fritt for laget at benytte den av os utsette

skibakke.


Bakkekomiteen ble gitt i oppdrag å sette i gang arbeidet i bakken. Allerede påfølgende vinter

var den i brukbar stand Det meste av arbeidet ble utført på dugnad. Den 20. januar 1929 ble

det arrangert åpningsrenn i bakken.

Da Glomgutten ble stiftet, var det ingen skikkelig idrettsplass i Glomfjord. Ved siden av

skibakke-spørsmålet var anlegg av idrettsbane den første store saken laget fikk å arbeide med.


Sistnevnte er en gjenganger i protokollene tillaget
 .
Regulering av grunn, forholdet til de store 
bedriftene på stedet - Glomfjord Kraftverk og NS Haugvik Smelteverk, og forholdet til- og konkurransen med GIF om hvem som skulle være eier av idrettsplassen, var sentrale problemer som måtte løses.

Ledelsen ved smelteverket mente at det ville være unødvendig å opprette mer enn en idrettsplass på stedet .
I den forbindelse ble det kjent at "verket" ville stille 
ei tomt og et beløp på kr. 3 500,- til rådighet for felles idrettsplass.
Det var Glomfjord
 
Idrettsforening som hadde søkt om støtte, og beløpet ble derfor stilt til rådighet for dem.


En større korrespondanse mellom de to lagene fant sted. (Behandlingen av disse problemene

er nokså grundig redegjort for i lagets protokoller . )

Saken endte med at Glomgutten ikke kunne godta betingelsen for samarbeid om opparbeidelse av felles plass.
Såpass dypt gikk altså de lokale, sosiale motsetningene.

Det førte igjen til at arbeideridrettslaget begynte arbeidet på egen bane. Denne ble offisielt åpnet 1september 1935 .

 

Politiske saker lagets ideologiske forankring kommer stadig til uttrykk i det som forefinnes i protokollene.

Bl . a. ble "Glomguttene" oppfordret til å delta i 1. mai - feiringa. På styremøtene og flere avmedlemsmøtene ble det behandlet en betydelig mengde saker som gjaldt forholdet tilarbeiderbevegelsen i andre land.
 

*Søknad fra Sovjetunionens Venner om pengestøtte til en delegasjon til Russland .
Laget 
hadde ikke råd til å gi økonomisk støtte, men styret sendte sendte en hilsen til de russiskearbeidere med delegasjonen.
Dette var også oppe som sak på medlemsmøtet 23. mars 1932.

*Laget mottok flere anmodninger om støtte til internasjonale arbeideridrettsstevner, spartakiader og også anti-fascistiske stevner .
Alle slike forespørsler om bidrag ble avslått 
pga. lagets dårlige økonomi.

Styret vedtok også en resolusjon mot nazi - styret i Tyskland.

Idrettslaget hadde et godt samarbeid med lokale fagforeninger, bl.a. mottok de økonomisk støtte og hjelp.
På lagsfester og andre sosiale sammenkomster ble det vist propagandafilmer
 
med direkte tilknytning til arbeiderbevegelsen.
En kampsak - som går igjen i protokollene er
 
skarpe protester mot at AlF krevde kontingent fra lagets arbeidsløse medlemmer.
Her var et
 
annet av mellomkrigstidens vanskelige spørsmål på dagsorden: Den vonde arbeidsledigheten, som heller ikke Glomfjord slapp helt unna.

 

For øvrig var det ikke uvanlig at "møtet blev avsluttet med Internasjonalen" eller som påmedlemsmøtet 22. mai 1939: 
Møtet ble ledet av formannen og åp
 n et m e 
1. vers av 
Internasjonalen.

 

Forholdet til Glomfjord Idrettsforening

 

Dette er en sak som er gjenganger i både styre- og medlemsmøter. I perioden etter

konstitueringen av laget, men før innmeldingen i AlF, var det "spredte forsøk" på tilnænning

til Glomfjord Idrettsforening. På styremøtet 15 oktober 1928 står f ø lgende formulert under

punkt 3:

Formannen og Krokstad skal snakke med Odlaug (GIF) om å få en ordning mellom det

borgerlige og arbeidernes idrettslag slik at begge lag går sammen til ett. Hvis en sådan ordning kommer i stand blir den besluttede fest utsatt til sene r e. De n y e love blir da heller ikke utarbeidet før senere .

 

På medlemsmøtet 9. desember 1928 ble det enstemmig besluttet at idrettslaget Glomgutten skulle stå fritt, og at innmeldelse i Glomfjord Idrettsforening ikke skulle skje.

 

På det neste medlemsmøtet, 3. februar 1929, var det kun en sak på dagsorden: "Angåendesammenslutning med Glomfjord Idrettsforening". Bakgrunnen for dette var et felles styremøtemellom de to idrettslagene, hvor GIF hadde innkalt Glomgutten til møte om ovennevnte.


GIF var tydeligvis ikke helt begeistret over at det skulle bli to lag på stedet.

Følgende forslag ble framsatt - og fikk enstemmig tilslutning :

 

Idrettslaget Glomgutten fortsetter å stå på fritt grunnlag, for f r i u tvi kling.
Lagets oppgaver er
 
å arbeide for id r etten på stedet iførste r ekke, og alle idrettsinteresserte har anledning til å bli medlemmer.

 

Forhandlingsfasen var definitivt over da Glomgutten meldte seg inn i Arbeidernes Idrettsforbund i oktober 1929. AlF oppfordret arbeideridrettslagene til å boikotte alle idrettsarrangement i regi av NLFI. Dette fikk selvsagt også følger for forholdet mellom GIF og AILGlomgutten.

En del eksempler viser at forholdet hardnet til: 


*1idrettsplass-spørsmålet kom man ikke fram til noe samarbeid. Dette var en gjenganger over
 
flere år.
I protokollen fra medlemsmøtet 22. august 1933 står følgende formulert
 :


Man hadde kjennskap til at Glomfjord Idrettsforening har forsøkt å motarbeide
 
Glomgutten.

 

*Et sitat fra Glomguttens protokoll fra medlemsmøtet 24 august 1934 viser også tilløp til

splittelse innen laget:
 

Følgende uttalelser påstås å være gitt av lagets medlemmer til Glomfjord Idrettsforeningsmedlemmer:


1. Glomguttens penger går til en bestemt familie innen laget
 
.


2. Det var ikke lagets aktive medl
emmer som forkastet samarbeidet med Glomfjord 
Idrettsforening (i anledning plass-spørsmålet)

Dessuten påstås at følgende medlemmer har søkt medlemskap i Glomfjord Idrettsforening:

(Disse fire blir ikke gjengitt med navn.)

 

På forespørsel fra formannen om dette er tilfelle nekter samtlige og erklærer seg villige til åunderskrive erklæring herom.